English
Indian
العربية
Español
Deutsch
Türkçe
Русский
Français (Afrique)
The Activision Super Pocket is the cutest Evercade portable yet, but I wouldn't pick it over Banjo
I can't think of a handheld with more versions than the Super Pocket, but the new Activision Edition absolutely aesthetically slays. Yes, I am a sucker for the whole '70s Supergraphics rainbow thing, and the publisher's old getup really makes for a pretty portable. The catch is that it feels more like another Atari capsule, and that's less exciting than, say, the console with Banjo-Kazooie built in.
That's not to say the Super Pocket Activision Edition won't find its people. I can guarantee there are retro handheld enjoyers out there with an affinity for third-party romps missing from the Atari version. It's more than the 34 built-in classics are less impressive in a lineup featuring portables with one of the best 3D collectathon platformers ever included, and I guess that applies to most of the other models too.
Yes, I know not everyone is searching for how to play N64 games like Banjo-Kazooie on the go, and the Rare Edition only includes one 3D outing. Again, the Activision Super Pocket also has a different target audience, and there's a lot of fun to be had with the publishing titan's roots. Better still, since this is still an Evercade device just like every other model, you can play most other games via cartridges, and doing so on the prettiest version makes sense.
The Activision Super Pocket dropped right on my doorstep in time for the weekend, and it really helped me revisit a chunk of my collection without setting up the Atari 2600+. I won't lie, there are entries in the 34-game list I couldn't be less fussed with, specifically the sports titles like Boxing, Skiing, and Checkers. But those are outnumbered by a bunch of other excellent capers from the era that demonstrate what '80s gaming was all about.
Classics like Pitfall and its sequel are natural headliners on the Activision Super Pocket, and they capture basic platforming fun with a bit of exploration. Even though I emerged on this planet in 1991, the same day that Cher reached number one with The Shoop Shoop Song, the jungle adventure was actually one of the first games I ever played, albeit via a crummy TV Boy plug-in-play that swapped the color palette to night for copyright reasons. So, playing it on something far nicer to hold than that oval monstrosity felt like the right way to revisit a bona fide classic.
While sifting through the Activision portable's library, I did make something of a bittersweet discovery. Perhaps calling it a realization is more appropriate, but upon spotting Dragonfire, one of my favorite Atari games by long-gone publisher Imagic, I realized that Blaze has ditched the old label's cover art.
In the old silver and red box's place is a green Activision-style cover, and the swap admittedly made me feel a bit gaslit. I know it ultimately doesn't matter since you're getting a standout speedrunner with a gameplay mechanic that feels somehow spiritually linked to those videos of people darting through Scientology centres for kicks. That said, including the Imagic artwork would have preserved historically significant third-party vibes that help provide somewhat of a backdrop.
Demon Attack is also present with a new Activision-flavored costume, a right afforded to the modern-day publisher after aquiring a few of Imagic's properties back in the '80s. The old brand was never picked up in its entirety, which could be why we aren't getting the authentic box art, but the old logo is still baked into the start screen before you dive into the frantic fixed shooter.
I want to give an honourable mention to other entries like Beamrider, H.E.R.O, Keystone Kapers, and Moonsweeper, just so you don't think I'm strictly here for the Imagic games. Ultimately, though, I think it takes a certain player type to get caught up in the addictive arcade loops these old Activision relics provide, and even if you do spend a solid hour repeatedly playing Moonsweeper like me, you'll probably pick this one up for its shell.
I am absolutely comfortable calling this portable the best-looking Super Pocket yet, and it'll catch some eyes on the train or on your shelf. The rainbow wave really pops against the black shell, providing a look you just aren't going to find with other handhelds (and not just because it looks like an LGBTGQIA+ gadget).
Before picking a specific Super Pocket, I'd have a think about whether you care about built-in games. If so, you'll want to consider the various other models out there before the Activision version, like the Neo Geo edition for fighting games or the aforementioned Rare model for Banjo. If you're fully on board with building an Evercade cartridge collection, or even buying the upcoming Banjo-Kazooie double pack, I'd take your chance to buy the prettiest console by Blaze yet.
Swing by the best retro consoles for emulation machines, fancy FPGA remakes, and everything in between.
I likhet med Baldur’s Gate III vil ikke følgesvennene i « Exodus bli værende hvis du tar valg de ikke er enige i
Vi er sikre på at alle, fra utviklerne til deg som leser denne artikkelen, er lei av å høre hvor mye « Exodus minner om «Mass Effect». Et sci-fi-rollespill med følgesvenner man kan ha et romantisk forhold til og et sterkt fokus på valgbasert fortelling vil naturlig nok føre til slike sammenligninger, men « Exodus ønsker ikke bare å være en hyllest til BioWares romopera. Det skal gå sin egen vei og utvikle systemene videre, og en måte å gjøre det på er gjennom affinitetssystemet.
Ja, du vil ha karakterer du kan ha et romantisk forhold til i dette systemet, og du kan forbedre forholdet til følgesvennene dine gjennom dialogvalg og viktige beslutninger. Men, som fortellingsregissør Drew Karpyshyn forteller Gamereactor på Gamescom, er mekanikken mye dypere enn det. «Vi prøver å gi deg muligheter der du kan få godkjenning, men også misnøye, og ofte setter vi deg i konfliktsituasjoner der følgesvennene dine har sine egne ønsker, behov og sin egen historiebue – og det stemmer ikke alltid overens med det du ønsker å gjøre,» forklarte han.
Dette kan bety at du er på vei til å innlede et romantisk forhold til en karakter (ikke blekkspruten Salt, som Karpyshyn gjør klart), bare for deretter å bli stilt overfor et valg som tvinger deg til å velge mellom et potensielt romantisk forhold og den veien du helt klart ønsker å følge. Det ser ut til at dette vil hindre spillerne i å få i både pose og sekk, med mindre de er så dedikerte til et romantisk forhold at de går med på hva enn partneren deres ønsker.
Alt dette handler om å gi spillerens valg betydning. I affinitetssystemet kan dette også bety at du ikke bare kan ignorere de du ikke liker så godt. «Kanskje en karakter har litt lav affinitet, og du tenker: ‘Jeg må gi dem en sjanse. Jeg må gi dem en seier her.’ Eller: ‘Jeg er bekymret for hva som vil skje, for dette får konsekvenser,’» forklarer Karpyshyn.
Dette kan føre til noen ganske ekstreme situasjoner, ser det ut til, ettersom Karpyshyn antyder at vi kan endre sammensetningen av følgesvennene våre avhengig av hvilke beslutninger vi tar. «Vi kan bare si at ikke alle som starter spillet, nødvendigvis avslutter spillet sammen med deg. Og du ender kanskje ikke opp med det samme teamet som noen andre som spiller spillet, avhengig av valgene du tar.»
Dette høres veldig ut som hvordan valg kan føre til at du mister følgesvenner i Baldur's Gate III. Raid landsbyen med tiefling-flyktninger, og Karlach og Wyll vil ikke lenger ønske å være sammen med deg. La oss håpe at Exodus’ tilnærming til dette ikke bare byr på en klar «ond mot ikke-ond»-vei.
Sjekk ut resten av vårt « Exodus-intervju nedenfor, og vår hands-on-forhåndsvisning fra Gamescom her.
Theo James verspricht, dass The Gentlemen s dritte Staffel "sehr, sehr bald gedreht" wird.
Obwohl The Gentlemen gerade erst zu Netflix zurückgekehrt ist, scheint die lange Wartezeit, die die Fans zwischen der ersten und zweiten Staffel durchsitzen mussten, nicht wieder zu wiederholen. Dies geschieht, während Hauptdarsteller Theo James kurz über den Drehplan der bereits genehmigten dritten Staffel gesprochen hat und darauf hinweist, dass die Produktion fast sofort beginnen wird.
In einem Interview mit ScreenRant erklärte James Folgendes: "Wir werden sehr, sehr bald drehen, fast unmittelbar. Verschiedene Orte, zu denen es gehen wird, neue Orte, neue Charaktere und die Welt noch weiter erweitern. Und, wissen Sie, einen Teil dieser Dunkelheit haben wir auch ausgebaut. Es wird also ziemlich, ziemlich heftig."
Es gibt noch kein festes Zeitfenster oder Datum für die Rückkehr von The Gentlemen, aber falls die Produktion bald beginnt (und möglicherweise sogar bis Ende 2026 abgeschlossen wird), gibt es eine Chance auf eine Premiere Ende 2027 oder wahrscheinlicher ein Debüt Anfang 2028 für den Streaming-Riesen.
Bist du mit The Gentlemen auf dem neuesten Stand und freust dich auf weitere Episoden?
Hamilton ärgert sich über Strategie: "Mir sind einfach die Reifen ausgegangen"
"Wir hatten einfach nicht die Geschwindigkeit auf den Geraden", sagt Hamilton nach dem ...Weiterlesen
The Blood of Dawnwalker Modder fjerner tidsbegrensningen, tusenvis strømmer til for å laste ned moden
The Blood of Dawnwalker The Blood of Dawnwalker kan virke som et typisk RPG med åpen verden når du først kommer ut i de vakre omgivelsene i Vale Sangora. Men hvis du bruker for mye tid på å nøle, vil du snart innse at du begynner å gå tom for dager til å redde familien din fra vampyrherren Brencis, som er hovedmålet ditt. Tidsmekanikken er noe som gjør « » unikt, men det er også en funksjon som har vakt en del kontrovers.
Modderen Caites’ Better Story Timer løser dette ved å tredoble tiden Coen har til å redde familien sin, fra 30 til 90 dager. Det betyr at du får mye mer tid til å utforske verden, fullføre sideoppdrag og oppgradere Coens ferdigheter i ro og mak. Det fjerner imidlertid også det som gjør « » så unikt, for uten tidspresset blir det et ganske typisk fantasy-RPG med åpen verden.
Tidsmekanikken er noe som har delt spillere i to leire. De som elsker å fullføre alt før de går videre med hovedoppdraget, føler at de ikke kan spille slik de ønsker, mens andre synes det er en forfriskende vinkling på en etablert sjanger. På Reddit spør The Blood of Dawnwalker brukeren Think_Algae_1739 om de som kritiserer tidsmekanikken, spiller et annet spill. «Tidsmekanikken har blitt fremhevet av Rebel Wolves helt siden dette spillet ble kunngjort. Det er bokstavelig talt kjernemekanikken i dette spillet. Jeg forstår ikke hvordan noen av dere ikke har innsett dette», skrev vedkommende.
Uansett om du er fan av tidsbegrensningen eller ikke, nå som Caites’ mod er tilgjengelig, kan PC-spillere i det minste selv bestemme hvordan de vil takle historien i The Blood of Dawnwalker.